- Et selskap kalt Life’s Echo bruker AI og dybdeintervjuer for å lage interaktive simuleringer av mennesker før de går bort.
- De kloner stemmen din for å skape «digitale spøkelser» fulle av informasjon om livet ditt.
- Flere skaper kunstige stemmer fra det hinsidige, men Life’s Echo er mer omfattende enn de fleste.
Tenk deg å gå på en familiegjenforening og mimre om en av dine nære og kjære som har gått bort, og at noen åpner en app for å avsløre en AI-skapt kopi av den avdøde, som du kan ha en samtale med.
Du spør om deres barndom, første jobb, eller følelsene deres på bryllupsdagen, og de svarer riktig, med egen stemme og egne ord. Det er visjonen til et nytt selskap kalt Life’s Echo, som tilbyr en pakke med AI-verktøy for å gjøre deg i stand til å produsere et digitalt spøkelse av deg selv som kan snakke med dine kjære etter at du selv er død.
Life’s Echo er designet for å fange essensen av hvem du er før du tar turen til det hinsidige. Tanken er at historiene, stemmen og personligheten din ikke trenger å forsvinne. I stedet kan de lagres i et digitalt format som venner og familie kan samhandle med, selv når du er borte for lengst. Det er en måte å holde en versjon av deg i live på … på ganske uhyggelig vis.
Slik fungerer det: Du setter deg ned med en AI-intervjuer ved navn Sarah, som gjennomfører fem 45-minutters intervjuer. Sarah spør om barndommen din, familien din, karrieren, kjærlighetslivet – alt det viktige i livet. Hun graver dypt med over 1000 spørsmål i databasen sin, og oppmuntrer deg til å dele dine mest personlige historier og detaljer. Disse intervjuene er tilfeldige og samtalepregede, nesten som terapi, men med en digital vri for tiden etter livet.
Når øktene er fullført, blir samtalene transkribert, og den kunstige intelligensen skaper en unik modell av deg. Det er ikke bare et opptak; det er en digital klone av stemmen din, historiene og personligheten din. Dette er ditt «AI Echo». Familiemedlemmene dine kan deretter stille denne AI-versjonen av deg spørsmål, og den vil svare med svar hentet fra livshistoriene du har fortalt. Se for deg at datteren din, flere tiår fra nå, spør: «Hvordan følte du deg da jeg ble født?» og AI-ekkoet ditt gir henne et hjertelig svar som om du selv var der.
AI-verktøy som Character.AI har lokket brukere ved å tilby å simulere personlighetene til nåværende og historiske kjendiser. Det finnes også AI-stemmekloningsverktøy som ElevenLabs og Respeecher som har vist at kunstig intelligens kan etterligne folks stemmer utrolig godt. Samtidig gjør MyHeritage gamle stillbilder til bevegelige videoer. Men Life’s Echo satser på noe langt mer dyptgripende.
«Som folk flest er jeg kjent med livene til mine foreldre og besteforeldre, men jeg vet ingenting om mine oldeforeldre. Etter tre generasjoner forsvinner kunnskapen om vår eksistens nesten helt», sa selskapets administrerende direktør Ruth Endacott. «Life’s Echo vil bidra til å bevare et varig minne som lar fremtidige generasjoner engasjere seg med vårt ‘ekko’ og få vite fortrolige og svært viktige detaljer om våre liv, sentrale opplevelser og perspektiver.»
Til evigheten og forbi
Ruth grunnla Life’s Echo sammen med ektemannen Steve Endacott. Passende nok er Steve Endacott allerede kjent for sin innsats for å bringe AI inn i den offentlige sfæren, ettersom han sto bak «AI Steve», Storbritannias første AI-kandidat til parlamentet.
Tanken bak Life’s Echo er rørende og kan være veldig hjertevarmende for de rette menneskene. Men det er unektelig også et skummelt konsept. Forestill deg at ditt virtuelle jeg er avhengig av disse intervjuene for å formidle hvem du var og hvordan du var til folk som ennå ikke er født. Det er ubehagelig å se for seg stemmen sin, minnene og personligheten destillert til en algoritme som er tilgjengelig for en posthum chat når som helst.
Men hvis du virkelig er interessert i denne ganske absurde ideen, kan du bruke de samme AI-verktøyene og intervjuene til å lage en personlig selvbiografi til begravelsen din, spille inn din egen lovtale som skal leveres av AI-versjonen av deg selv, og til og med et helt manus for person som gjennomfører bisettelsen basert på dine historier og preferanser. Det er som å ha en skyggeforfatter som vet nøyaktig hva du selv ville ha sagt.
Selvfølgelig er dette ikke første gang teknologien har prøvd å tilby et digitalt liv etter døden. Andre tjenester, som Eternos og Project Lazarus, har utforsket lignende ideer, der AI-modeller av avdøde kan svare på spørsmål og dele minner. Men Life’s Echo går utover disse med etterlugningen av stemmen og dybden i intervjuene.
Dette vekker naturligvis andre spørsmål. Selv om du liker ideen, vil det å snakke med en digital versjon av et familiemedlem eller en venn hjelpe folk i sorgen, eller vil det holde dem fast i fortiden? Hvordan forklarer du det til barna? Og hvis AI-ekkoet ditt finnes i skyen, hvem kontrollerer det etter at du er borte? Uansett om tanken på dette gjør deg nysgjerrig eller kvalm, kan det hende du vil gjennomføre samtaler med avdøde familiemedlemmer før du vet ordet av det.
