Den lille gravplassen som er ryddet til ære for hytteeiere, ligger ikke bare vakkert til, men også på historisk grunn. Historien forteller at et skip der mannskapet hadde pest, ble ankret opp utenfor Jomfruland. Sjømennene ble ikke tatt på land før de alle var døde. På samme vis har øya tatt i mot forliste fiskere og langveisfarende som av en eller annen årsak har endt sitt liv her.
Gravplassen som nå er gjenåpnet, ble sist benyttet på 1848. På Jomfruland er likevel restriksjonene strenge. I forbindelse med en gravlegging må naturen berøres minst mulig og ingen røtter eller fauna må bli skadelidende. Store kister skal derfor ikke senkes 6 fot ned og det er et krav at den avdøde må kremeres.
Strenge regler til tross, den lille gravplassen regnes som et sted hvor “de innfødte” hedrer feriefolket. Det er i tillegg godt samarbeid mellom hytteeierforeningen og velforeningen. Likevel ere det et skille mellom innbyggere og hyttefolk idet hyttefolket blir vist til et eget hjørne av gravplassen, som mange vil si fremstår som en av Norges vakreste.
