Femmila er nå en del av kvinnenes verdenscupprogram. Likestilling og anerkjennelse av at kvinner og menn er like sterke var hovedargumentet til FIS da like distanser for kvinner og menn ble banket i gjennom på FIS-kongressen i mai.
Se fakta om like distanser nederst i saken
Helt siden FIS vedtok like distanser for kvinner og menn for snart et år siden har en rekke løpere og eksperter tatt til orde for at femmila ikke er egnet for kvinner.
Les også: – Like distanser trekker langrenn i to ulike retninger
Motargumentene har haglet, spesifikt at det blir kjedelig å se damene gå en femmil og at det å innføre 50 kilometer for kvinner ikke er et grep som fremmer likestilling.
– Det er fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn. Vi er mindre og har mindre muskelmasse, så like distanser er relativt sett tyngre for oss, så det er jo det motsatte av det FIS sier de vil oppnå. De sier at de har hatt like distanser i friidrett lenge, men det er jo stor forskjell på å løpe korte distanser på bane og å gå lange skirenn i skiløyper, sa elitelandslagsløper Julie Myhre til Langrenn.com i forkant av sesongen.
Myhre var dessuten bekymret for at det blir kjedelig å se på, et argument også Therese Johaug var rask til å fronte da vedtaket kom.
– Jeg er litt bekymret for underholdningsverdien. Vi må underholde, og selv om femmila bare er en gang i året, så må vi tenke på at folk har mange valg, og de skal velge å se på femmila på en betalingskanal framfor noe annet, poengterte Myhre.
I sommer gikk også svenske Jens Burman hardt ut mot FIS og vedtaket om like distanser.
Saken fortsetter under
Ubegrunnet frykt
– Begge argumentene er helt ubegrunnet, slik jeg ser det, sier Erik Bråten.
Han er trener for landslagsløperen Ragnhild Gløersen Haga og flere eliteløpere like oppunder landslagsnivå, og var også hovedtrener for det kanadiske langrennslandslaget fram til 2020.
– Kvinner har gått 50 kilometer og mye lenger enn det i lange tider, og det klarer de fint. Så helse er i hvert fall ikke noe argument. At de går saktere er et faktum. De kommer til å bruke omtrent et kvarter lenger enn gutta, så det er ikke så voldsomme forskjeller vi snakker om, sier Bråten, og fortsetter:
– Det med at det blir kjedelig fordi det kommer til å bli større avstander, altså sånn «mer vann mellom båtene»-tankegang, og at underholdningsproduktet derfor blir dårligere har vært tatt opp mange ganger, men det tror ikke jeg kommer til å bli noe problem, sier han.
Superspennende distanse for damer
Bråten gleder seg til å se hvordan kvinnene som til vanlig går distanser opp til 20 kilometer ellers i verdenscupsesongen vil løse de nye utfordringene som kommer med et renn som er mer enn dobbelt så langt.
– Jeg tror damenes femmil i Kollen blir kjempespennende. De må finne ut hvor hardt de kan gå ut, og være nøyere med hvordan de skal disponere kreftene, sier Bråten. , og utdyper:
– Det er ikke ofte de møter sammenhengende motbakker på 8 til 10 minutter i vanlige verdenscupløyper. Det kommer nok til å bli en X-faktor. Kanskje er det noen som går fra tidlig, men som ender med å møte veggen og må slippe seg tilbake? Da blir det spennende å se om de kan hente seg inn igjen og komme tilbake i kampen inn på målstreken.
Bråten trekker dessuten fram at løypa på nettopp femmila i Holmenkollen er full av feller, og at det er noe av underholdningsverdien.
– Det er lett å gå fort opp Styggedalen en eller to ganger. Nå skal de gjøre det seks ganger. Det har knekt folk før, sier Bråten.
Han poengterer også at det «lette» partiet etter Styggedalen er vel så lumskt.
– Det å tro at man kan hente seg inn i nedoverbakkene er et feilgrep. Det som venter er en kilometer med masse svinger og teknisk terreng. Det krever at man er helt påskrudd og har fullt fokus. Så her er det mange som slipper.
Også det siste partiet før oppløpet er fullt av utfordringer, selv om denne delen likner mer på andre verdenscupløyper.
– Her man må bestemme seg for hvordan man skal angripe. Vil man ha en langspurt, eller er man en mer eksplosiv type som vil vente helt til oppløpet? Her må hver løper velge etter de de er gode på, så har vi en gruppe på fem-seks løpere med hit, kan det bli utrolig spennende helt inn, sier Bråten.
Hvem vinner femmila?
– Det er ganske åpent, men basert på resultater fra VM og verdenscupen hittil i år, er Sveriges Ebba Andersson en soleklar favoritt. På tremila i VM sist lørdag rykket hun tidlig, skaffet seg en luke som bare fortsatte å øke, og vant nesten ett minutt til Anne Kjersti Kalvå på andreplass og landslagskollega Frida Karlsson på tredjeplass. Det er en strategi som kan fungere godt også på femmila i Holmenkollen.
Andersson får imidlertid rikelig med utfordrere.
– Jessie Diggins, Frida Karlsson, Claudel Delphine er blant de sterkeste, men også Krista Pärmäkoski om hun er i form, Kerttu Niskanen og Rosie Brennan skal nevnes, antyder Bråten.
– Av de norske er nok Ingvild Flugstad Østberg og Anne Kjersti Kalvå de sterkeste topp-10 kandidatene, men også Tiril Udnes Weng, Ragnhild Haga og Marte Skaanes kan være med der. Og så tror jeg Nora Sanness kan være et wild card. Hun har egenskaper som gjør at hun kan hevde seg hvis hun finner rett rygg å henge på.
Kvinnenes 50km fristil med fellesstart går lørdag klokka 10:30.
Dette er Norges tropp til femmila
Les også: Sverige går for seier i Holmenkollen
FAKTA: Dette er de nye distansene
Langrennskomitéen i FIS har vedtatt inn for følgende standard distanser som er like for kvinner og menn. Disse innføres på verdenscupen i U23-VM, Junior-VM og Ungdoms-OL fra og med sesongen 2022/23, men i VM og OL tidligst fra 2025.
Verdenscup: sprint, 10km, 20km, 50km, der skiathlon er 20km (10km + 10km)
U23-VM og Junior-VM: 10km intervallstart, sprint, blandet stafett (mixed stafett) 4x5km, 20km fellesstart
Ungdoms-OL: 7.5km intervallstart, sprint, blandet stafett (mixed stafett) 4x5km
The post Derfor blir femmila for damer kjempespennende appeared first on Langrenn.
