HjemSportRussland tilbake i skiidretten – hvem bestemmer egentlig?

Russland tilbake i skiidretten – hvem bestemmer egentlig?


Dette er en kronikk. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her [email protected]

Av Audun Høisæther, styreleder i Skirasrota 

Nettavisen skriver 15. oktober at stadig flere russiske og belarusiske utøvere og støttepersonell godkjennes av Det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS).

Dette skjer mens Russlands krig mot Ukraina fortsetter, og europeiske land opprettholder omfattende sanksjoner mot Russland.

Det reiser et prinsipielt spørsmål: Hvor langt strekker idrettens selvstyre seg når internasjonale idrettsorganisasjoners beslutninger berører nasjonenes utenriks- og sikkerhetspolitikk?

Idrettens selvstyre – eller nasjonal suverenitet?

IOC og FIS fastsetter idrettens konkurranseregler. Men de bestemmer ikke hvem som får reise inn i et land. Den myndigheten ligger hos nasjonale myndigheter, innenfor gjeldende lovverk og internasjonale avtaler.

Likevel kan FIS gjennom sine regler legge betydelig press på arrangørlandene.

Hva skjer dersom FIS godkjenner russiske utøvere, mens et arrangørland nekter dem innreise? Kan landet miste internasjonale konkurranser? Kan arrangøren bli sanksjonert av FIS?

Og hvem har i så fall gitt FIS denne myndigheten?

Norge har allerede gjort et unntak

Norske myndigheter har innført strenge innreiserestriksjoner for russiske borgere. Men profesjonelle idrettsutøvere og deres støtteapparat er uttrykkelig unntatt fra det særskilte norske innreiseforbudet for ikke-essensielle reiser.

Dette fremgår av UDIs retningslinje UDI 2024-005.

Dermed kan russiske skiløpere få innreise til Norge for å konkurrere, forutsatt at øvrige innreisevilkår er oppfylt.

Dette unntaket er ikke bestemt av FIS. Det er norske myndigheters egen beslutning.

Hvorfor skal profesjonelle russiske idrettsutøvere ha en særskilt adgang til Norge nårlandet samtidig fører en restriktiv innreisepolitikk overfor andre russiske borgere?

Og har regjeringen vurdert dette unntaket på nytt etter FIS’ beslutning om å åpne for russisk deltakelse?

Nå engasjerer også EU seg

Den 16. oktober omtaler Dagbladet et EU-forslag som har skapt sterke reaksjoner i internasjonal idrett.

På EUs utenriksministermøte 12. oktober ble det diskutert tiltak for å begrense russiske og belarusiske utøveres tilbakekomst til internasjonal idrett.

Blant virkemidlene som vurderes, er visumrestriksjoner, økonomiske tiltak og sanksjoner.

Dette viser at spørsmålet ikke lenger bare diskuteres innenfor idrettens egne organisasjoner. Det er også blitt et utenrikspolitisk spørsmål.

FIS kan bestemme hvem som får delta i sine konkurranser. Men FIS bestemmer ikke Europas sanksjonspolitikk eller hvem som får innreise til de enkelte landene.

Skal internasjonale idrettsorganisasjoner kunne legge føringer på europeiske lands politiske handlingsrom gjennom sine konkurranseregler?

Hvem kontrollerer dopingen?

Vi husker OL i Sotsji i 2014, hvor det ble avdekket et omfattende system for manipulering av dopingprøver, med involvering av russiske institusjoner.

Russiske skiløpere har i stor grad vært utestengt fra internasjonale konkurranser siden 2022.

FIS hevder at dopingkontrollen har fortsatt. Men hvem har kontrollert utøverne gjennom disse fire årene?

Hvor mange uanmeldte kontroller er gjennomført? Av hvem? Har utøverne vært underlagt kontinuerlig meldeplikt og biologiske pass? Og hvor uavhengig harkontrollvirksomheten vært av russiske myndigheter?

Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre enkeltutøvere, men om å sikre rettferdige konkurranser.

FIS må kunne dokumentere at dopingkontrollen har vært tilstrekkelig, uavhengig og etterprøvbar.

Hva gjør Norges Skiforbund?

Norges Skiforbund har uttrykt motstand mot russisk og belarusisk deltakelse. 

Men er det tilstrekkelig?

Har NSF bedt norske myndigheter avklare forholdet mellom FIS’ beslutninger og norsk innreisepolitikk?

Har NSF krevd dokumentasjon på dopingkontrollen?

Og har NSF undersøkt hvilke rettigheter norske arrangører har dersom FIS’konkurranseregler kommer i konflikt med nasjonale politiske beslutninger?

Dette er spørsmål som fortjener konkrete svar.

Hvem har siste ord?

Idrettsutøvere skal ikke automatisk holdes ansvarlige for handlingene til myndighetene ihjemlandet. Det er et viktig prinsipp.

Men idrettens selvstyre må også ha grenser.FIS bestemmer hvem som kan delta i internasjonale skikonkurranser. Nasjonalemyndigheter bestemmer hvem som får reise inn i landet.Når EU nå vurderer ytterligere tiltak mot russisk deltakelse, blir dette skillet stadigviktigere.

Spørsmålet er om internasjonale idrettsorganisasjoner gjennom sinekonkurranseregler skal kunne legge føringer på nasjonenes utenrikspolitiskehandlingsrom. Både Norges Skiforbund og norske myndigheter bør forklare hvor denne grensen går. For idrettens selvstyre er ikke det samme som at idretten står over nasjonenes politiske beslutninger.

Audun Høisæther, styreleder i Skirasrota 

Norges Skiforbund er blitt forelagt de konkrete spørsmålene, men har ikke besvart henvendelsen 



Kilde: Gå til originalinnlegg

RELATED ARTICLES
- Advertisment -
Leie hytte på Sjusjøen
Felleski barn

Most Popular

Recent Comments