I vinter leverte hun tidenes beste VM-plasseringer. Nå går hun inn i sin første sesong som senior allerede forhåndskvalifisert til U23-VM basert på sine FIS-punkter, og tatt opp på verdenscuplaget.
Tabitha Williams 21.plass i junior-VM i Planica i vinter og i Whistler i fjor er tidenes beste for Storbritannia med god margin.
Aldri har noen kvinnelig britisk utøver blitt bedre enn nummer 30 i et FIS-mesterskap. Og det er over 30 år siden, da Annika Taylor ble nummer 30 på 10 kilometer fristil under U23-VM i Romania tilbake i 1994.
Ikke rart 19-åringen, som er født i London men oppvokst og bosatt i Canada, har store ambisjoner for seniordebuten.
– Jeg er allerede kvalifisert til U23-VM, og jeg har mål om å komme inn blant de topp 20 der, selv om jeg vet at nivået er høyere enn i juniorklassen. Men jeg håper å ta enda et steg og kvalifisere meg til VM i Trondheim basert på FIS-kriteriene, sier Williams til Langrenn.com.
På sikt legger hun lista enda høyere.
– Det store målet for de neste to sesongene er å kvalifisere meg til OL 2026 i Milano/Cortina.
Det har Williams også store muligheter til å oppnå, og grunnlaget legger hun med norsk oppskrift.
Nå har den britiske ungjenta nemlig to av verdens beste langrennstrenere: Hans Kristian Stadheim, suksesstreneren bak VM-kongen Simen Hegstad Krüger og tidligere landslagsveteran Hans Christer Holund, og Jostein Vinjerui.
Les mer: De kan gjøre Storbritannia til neste stormakt i langrenn
– Det er fortsatt et hakk opp til top-20, men jeg har klatret på resultatlista hvert eneste år. Så forhåpentligvis vil jeg ta nye steg i løpet av sommeren, sier Williams til Langrenn.com, og legger til:
– Kapasiteten min er god, men jeg har en jobb å gjøre med teknikk.
Saken fortsetter under
Det er ikke innsatsen det skal stå på. Williams er involvert i flere omfattende treningsopplegg: Det ene er med det britiske landslaget, der det altså er de norske suksesstrenerne fra Team Aker Dæhlie som har regien og målet er verdenscup og internasjonale mesterskap.
Hun er også en del av langrennslaget til University of Alaska Fairbanks (UAF) der den amerikanske collegeserien og universitetsmesterskapene (NCAA) er hovedmålet. I tillegg har hun også sitt lokale treningsmiljø når hun er hjemme i Canada.
– Jeg er med på ganske mange ulike opplegg, og det kan bli litt komplisert når det er mange ulike meninger om hva jeg bør gjøre og hvordan jeg bør legge opp treninga, innrømmer Williams.
Hvor mye får du trent sammen med de norske trenerne, og hvor mye trener du med de andre britiske landslagsløperne?
– Når jeg er ute på internasjonale renn og mesterskap, og i oppkjøringen til slike, da følger jeg opplegget til Jostein (Vinjerui) og Hans Kristian (Stadheim). Og nå i barmarksesongen følger jeg planen som de har gitt meg. Den planen skisserer alt det overordnede med periodisering og timeantall, og så setter jeg opp mine egne ukeplaner med hvilke økter jeg skal gjøre når utfra det.
Se også:
Advarer: – Altfor mange vil bli gode på alt på en gang
– Men siden jeg er i Canada om sommeren, får jeg ikke trent med Jostein og Hans annet enn inn mot mesterskap, så det er mest digitalt. Og landslagskollegaene mine bor over alt: I Canada, USA, Norge og Skottland. Så jeg trener faktisk mest alene utenfor skoleåret. Jeg trives egentlig godt med det, og jeg vet at det har gitt meg mye mental styrke. Men så klart kan det også føles litt ensomt, sier Williams, og fortsetter:
– Derfor passer jeg på å legge minst en måned av sommertreningen min til Skottland. Der treffer jeg i hvert fall en håndfull av landslagskollegaene, og de britiske trenerne Alex Standen og Roy Young. Da bor jeg sammen med kjæresten min Cameron Cruickshank, som også konkurrerer på kontinentalcupnivå, og hans familie. Lillesøsteren hans, Elspeth, var med i ungdoms-OL for Storbritannia i vinter. De fleste av treningene der gjennomføres like nord for Aberdeen, med Huntley Nordic Ski Club som er hjemmeklubben til Andrew Musgrave og Andrew Young.
Les også:
Vil på pallen i VM: – Ingen av oss har lyst til å gi oss nå
Saken fortsetter under
Opplever du at det norske trenere og utøvere gjør er annerledes enn hvordan andre miljøer trener?
– Min første erfaring med skirenn i Norge var veldig annerledes enn noe annet renn jeg hadde gått. Det er enormt mange deltakere og masse tilskuere, selv for regionale renn. Det føltes mye mer seriøst på en måte, med premier, masse sponsorer, TV-sendinger og alt rundt, sier Williams, og fortsetter:
– En annen stor forskjell er at i USA og Canada er det ekstremt mange jenter som slutter, mens det virker som det er flere i Norge som holder på lenger opp i junioralderen. I de Norgescuprennene jeg har gått, så var det flere hundre løpere i juniorklassene. På den nordamerikanske kontinentalcupen i USA og Canada er det kanskje 30 eller færre jenter som deltar. Så klart har det noe med kulturen å gjøre, men man må jo gjøre noe riktig i Norge for å klare å holde på så mange utøvere.
Se også: Punger ut 200 000 av egen lomme for å satse på langrenn
Hvordan fungerer det å kombinere landslagets opplegg med det du gjør i regi av universitetet og deres trenere, og hvordan sjonglerer du fulltids studier med en internasjonal skikarriere?
– I fjor høst begynte jeg på universitetet, og da begynte jeg å konkurrere i den amerikanske college-serien NCAA. Det var et stort steg for meg. Nå er jeg både på langrennslaget og terrengløplaget til University of Alaska Fairbanks, som har kallenavnet The Nanooks, samtidig som jeg studerer klimajournalistikk på fulltid. Treneren vår på UAF, Eliska Albrigtsen, er ekstremt fleksibel. Det har vært helt avgjørende for å kunne konkurrere internasjonalt for Storbritannia, sier Williams, og utdyper:
– Det var til tider hektisk å sjonglere både trening og konkurranser, med løpesesongen på høsten og langrenn hele vinteren, samt junior-VM i Planica. Det blir mye reising og ganske slitsomt, men utrolig spennende. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har muligheten til å oppleve så mye og få konkurrere på så mange steder i Amerika og Europa. Jeg gleder meg skikkelig til å starte på mitt andre studieår nå.
Se også: Guro Jordheim om langrennslivet på universitet i USA
Saken fortsetter under
Har du tid til å gjøre noe utenom langrenn?
– Jeg er veldig opptatt av musikk, og jeg har mitt eget radioprogram som heter The Vinyl. Det sendes på radiostasjonen Frontier, som er UAFs studentradio. Jeg samler på CDer, LP-plater og bøker om musikk. Og musikken er noe av det som bærer meg gjennom lange treningsøkter, siden jeg trener så mye alene store deler av året.
Hva er det beste du vet å spise?
– Hva som helst av det pappa laget. Jeg må si at det å ha en personlig kokk er definitivt en viktig del av min suksess. Når det er sagt, så passer jeg på å spise fish and chips når jeg er i Storbritannia. Det er skikkelig digg.
Hvor i verden liker du best å trene, og hvorfor?
– Det er i Norge. Jeg har trent i Norge både på høst og vinter de siste to sesongene, og for meg er det der jeg har klart å få best progresjon. Og så bare elsker jeg Lillehammer som sted. Det var det første stedet jeg bodde alene etter videregående, der jeg tok steget over til å satse på langrenn, og der jeg har møtt noen av de menneskene som er de viktigste i livet mitt.
Hun trekker fram Lillehammer med Sjusjøen, Nordseter, Hafjell og områdene rundt som en ønskedrøm for skiløpere.
– Løypenettet er sammenhengende, og det er så mange muligheter at du sjelden behøver å gå samme løypa to ganger. Det er masse flotte asfalterte gangveier og rulleskiløyper, og det er mye mindre trafikk og stress enn i USA og Canada når man går rulleski langs veien, og det virker som at bilene har forståelse for det du driver med, sier Tabitha Williams til Langrenn.com, og legger til:
– Og vaffelstopp på Nordseter midt i en langtur, det er en ekstra bonus.
Og mye tyder på at den britiske juniorkometen kan få mer av det. Plassen på verdenscuplaget betyr at hun får deler av sesongoppkjøringen med det britiske landslaget, og flere av dem har base nettopp på Lillehammer.
Se også: Slik blir VM og verdenscupen i langrenn 2024/25
The post Hun kan være det neste OL-håpet appeared first on Langrenn.
