Kasper Herland legger ikke skjul på at tanken har vært der.
24-åringen fra Hemsedal har svensk far og norsk mor, og har tatt store steg denne sesongen.
Første helga i januar tok Herland sin første seier, da han vant 10-kilometeren i Skandinavisk Cup i Finland.
Den fulgte han opp med ytterligere to pallplasser utover vinteren, en fjerde- og en femteplass i NM, og altså en femteplass på verdenscupfemmila i Kollen.
Fra å være listefyll nasjonalt slår han nå jevnlig både VM-medaljører og verdenscupstjerner.
Men konkurransen om plassene på det norske landslaget er nådeløs. I Sverige ville han i praksis vært aktuell for verdenscupen gjennom hele vinteren.
– Jeg har pratet med noen av de svenske løperne. De vil jo ha meg over, og sier jeg er hjertelig velkommen til å komme over og trene med dem, sier Herland til Langrenn.com.
Saken fortsetter under
Fristes av Sverige
Opplevelsen under verdenscupdebuten på femmila i Holmenkollen, der Herland ble nummer fem bare to sekunder bak vinneren og teamkollegaen Einar Hedegart, ga mersmak – og blåser nytt liv i tanken.
Det som får Herland til å nøle, er kravet om at han må bo to år i Sverige før han kan få svensk pass og dermed kunne gå for det svenske landslaget.
– Hadde jeg vært 20 år, hadde jeg ikke vært i tvil. Nå er jeg 24. Men om noen fikser svensk pass på en måte som gjør at jeg slipper å bo i Sverige i to år, men kan få det etter et år eller en sesong, da er det aktuelt, sier Herland.
Til det lanserte lagkompisen i privatlaget Team Anlegg Øst Entreprenør Einar Hedegart kom med en løsning på direkten etter seieren i femmila i Kollen.
– Nå skal jeg opp og snakke med den norske Kongen, men om Kasper får sjansen til å snakke med den svenske kongen, så må de fikse en deal der. Sverige behøver Kasper mer enn hva Norge gjør, sier Hedegart.
Men fra spøk til alvor: Om under tre år er det VM i Lahti, og så er det OL igjen i 2030. Da vil du jo teoretisk være i din gullalder som langrennsløper?
– Ja, det er sant. Jeg har ikke lagt det fra meg, sier Herland.
Saken fortsetter under
Men det er ikke bare Herland som står foran et veivalg.
Det er ikke til å komme unna at det lille privatlaget som ble en av vinterens snakkis i langrenn går spennende tider imøte.
Se også: – Det vi gjør står i hvert fall ikke i noen treningslærebok
Suksesslaget kan bli splittet
Minst tre av lagets totalt seks løpere er nå høyaktuelle for landslaget etter en sesong få hadde sett komme. Nå kan Team Anlegg Øst bli plukket fra hverandre.
Både Kasper Herland og hans jevnaldrende teamkollega Karoline Grøtting har ligget like under skorpa til gjennombrudd i et par år. Så fikk de tre nye teamkollegaer i april i fjor, inkludert Einar Hedegart og Karoline Simpson-Larsen, og da løsnet det for alvor.
De hadde allerede tatt store steg i fjorårssesongen, men blomstret i nytt miljø. Smitteeffekten i laget likner norovirus i en barnehage.
I vinter har samtlige av lagets seks utøvere gått verdenscup og mesterskap, flere av dem for første gang.
Hedegart og Simpson-Larsen gikk seg rett inn i verdenscuplaget fra sesongåpningen på Beitostølen, og deretter til OL.
Nå står Simpson-Larsen med OL-gull og to verdenscupseiere.
Hedegart har to OL-gull og en bronse, i tillegg til NM-gull, NM-bronse, ytterligere fire verdenscupseiere, en andreplasser og en tredjeplass, i alt fra sprint til femmil.
Begge kan forvente seg tilbud om landslagsplass kommende sesong.
Se også: Avslører grepet som ga OL-gull
Saken fortsetter under
Nytt gjennombrudd
Grøtting er i samme spor. Etter tre år på Team Anlegg Øst, tok hun sine første internasjonale seiere i Skandinavisk Cup etter nyttår, fulgte opp med NM-sølv, og rett inn i verdenscupen. Der ble det topp-5 i debuten, og 24-åringen fra Elverum meldte seg på i OL-diskusjonen. Det ble ikke OL, men Grøtting har satt seg i respekt i verdenstoppen, og nå er også hun høyaktuell for landslaget.
Like før OL fikk lagets yngste, Oline Vestad, plass i troppen til U23-VM på hjemmebane. Hun kvitterte med ett gull og to femteplasser i sitt første mesterskap på seniornivå.
Se også: Gjør det motsatte av alle råd: – Jeg føler meg helt rå
Saken fortsetter under
Hvorfor er dere blitt så gode i Team Anlegg Øst?
– Det er nok en kombinasjon av flere ting, sier Herland til Langrenn.com.
Han trekker likevel fram tre nøkkelfaktorer: Prestasjonskulturen i laget, fellesskapet og treneren Emil Hosøy.
– Den prestasjonskulturen vi har i laget, er noe vi har bestemt oss for sammen. Alle backer hverandre i det. Vi er mye sammen på tur og på høydesamlinger, men jeg har også veldig trua på det at vi alle bor på Lillehammer. Vi kjører omtrent alle hardøktene sammen. Og treneren vår Emil (Hosøy) er tilgjengelig så og si hele 24/7. Han er en bauta i laget vårt.
Frykter du at Hosøy kommer til å bli rekruttert til landslaget eller andre større lag?
– Han blir nok dratt i flere retninger, men Emil er veldig lojal. Han kommer til å være trener for Team Anlegg Øst framover.
En ting er trener Emil Hosøy. Men det er jo flere av løperne som kommer til å få tilbud fra landslaget. Hva tenker du vil skje med laget nå, hvis tre av seks løpere forsvinner?
– Vi har snakket om det innad i laget, og det jo litt rart. Det var ingen som trodde vi skulle havne helt her etter denne sesongen.
Tror du de vil forsvinne til landslaget?
– Det blir noen spennende uker nå. Men slik opplegget vårt er, så mener jo jeg at det er riktig for alle de tre å takke ja til Anlegg Øst framfor landslaget, sier Kasper Herland, og utdyper:
– Med det opplegget vi har, kommer de ikke til å få noe bedre oppfølging eller treningsregimer enn det Team Anlegg Øst tilbyr. Så da ser jeg ingen grunn til å bytte. Det er om å gjøre å bli best på ski. Man kan snakke om at det er fordeler med uttak (ved å være i landslaget) men er du god nok, så er du god nok.
