Regjeringen la onsdag 7. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2027. For landets rundt en halv million fritidsboliger er det ingen stor «hyttepakke» i budsjettet, men flere av forslagene vil kunne merkes av hytteeierne.
Den største og mest direkte endringen kommer på strømregningen.
Norgespris på hytta øker til 45 øre
Norgespris videreføres både for boliger og fritidsboliger, men regjeringen foreslår å øke prisen fra 40 til 45 øre per kilowattime eksklusive avgifter fra 2027.
For hytter gjelder Norgespris fortsatt for maksimalt 1.000 kWh per måned per målepunkt. Nettleie, avgifter og eventuelt påslag fra strømleverandøren kommer i tillegg.
For boliger er forbruksgrensen 5.000 kWh i måneden.
Regjeringen foreslår samlet rundt 16,4 milliarder kroner til Norgespris og den ordinære strømstøtteordningen i 2027. I Energidepartementets budsjett er 12,76 milliarder satt av til Norgespris for strøm og fjernvarme for boliger og fritidsboliger.
For hytteeierne er det verdt å merke seg en viktig forskjell: Den ordinære strømstøtten gjelder husholdninger, ikke fritidsboliger. For hytta er det derfor Norgespris som er det statlige alternativet.
Mange hytteeiere har allerede valgt fastpris
Norgespris ble innført 1. oktober 2025, og tallene viser store geografiske forskjeller i interessen.
Ved utgangen av september i år hadde hele 83 prosent av fritidsboligene i prisområde NO2, Sørvest-Norge, bestilt Norgespris. Totalt var det registrert nær 1,9 millioner bestillinger av Norgespris for boliger og hytter.
Om 45 øre er gunstig også neste år, vil naturligvis avhenge av hvor i landet hytta ligger og hvordan markedsprisen på strøm utvikler seg.
Ny skattemodell for hyttene er skrinlagt
En annen viktig nyhet for hytteeiere handler om formuesskatten – eller rettere sagt om en endring som ikke kommer.
Skatteetaten fikk tidligere i oppdrag å arbeide sammen med Kartverket og Statistisk sentralbyrå med en ny modell for verdsettelse av fritidsboliger. Målet var å legge til rette for en mulig innføring fra 2027.
Det arbeidet er nå stanset.
Finansdepartementet har besluttet at det ikke skal arbeides videre med den nye verdsettelsesmodellen og har bedt Skatteetaten avslutte prosjektet.
Dermed fortsetter fritidsboliger foreløpig å ha et annet verdsettelsessystem enn vanlige boliger.
Formuesverdien for fritidsboliger bygger i utgangspunktet på historiske byggekostnader. Samtidig gjelder en sikkerhetsventil: Formuesverdien skal maksimalt utgjøre 30 prosent av dokumentert markedsverdi. Dersom den skattemessige verdien ligger høyere, kan eieren kreve den satt ned.
Regjeringen foreslår samtidig å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,9 millioner til 1,99 millioner kroner for enslige. For ektefeller som skattlegges samlet for formue, er grensen det dobbelte. Selve satsene foreslås uendret.
Hvis du arver hytta – og selger den raskt
Statsbudsjettet inneholder også en endring som kan få betydning for familier som overfører hytter mellom generasjonene.
Regjeringen foreslår nye regler for bolig og fritidsbolig som er mottatt gjennom arv eller gave.
Dersom eiendommen selges innen ett år etter at arvingen eller gavemottakeren overtok den, skal det etter forslaget verken beregnes skatt på gevinst eller gis fradrag for tap.
Bakgrunnen er blant annet at dagens regler kan gjøre det vanskelig å fastsette riktig inngangsverdi på eiendommen. Finansdepartementet mener endringen vil gjøre reglene enklere og hindre tilpasninger som kan gi uberettigede tapsfradrag.
Endringen foreslås å gjelde fra inntektsåret 2027.
For familier som planlegger generasjonsskifte på hytta, kan tidspunktet for en eventuell videre overdragelse eller et salg dermed få betydning.
Dokumentavgiften står fast
Kjøper du en selveid hytte i 2027, slipper du heller ikke unna dokumentavgiften.
Regjeringen foreslår å videreføre satsen på 2,5 prosent av avgiftsgrunnlaget.
På en fritidsbolig med avgiftsgrunnlag på fire millioner kroner betyr det 100.000 kroner i dokumentavgift.
Avgiften utløses ved tinglysing av hjemmelsoverføringen og beregnes av eiendommens salgsverdi på tinglysingstidspunktet.
Ingen ny statlig eiendomsskatt på hytta
Eiendomsskatten er fortsatt kommunenes ansvar.
Regjeringen foreslår ingen ny særskilt statlig eiendomsskatt på fritidsboliger. Kommunene bestemmer innenfor lovens rammer om de skal ha eiendomsskatt, og hvor høy den skal være.
For bolig og fritidsbolig er maksimal skattesats fortsatt 4 promille. Kommunene kan bruke lavere sats og kan også vedta bunnfradrag. Ved verdsettelsen skal det brukes en reduksjonsfaktor på minst 30 prosent.
I 2026 hadde 249 av landets 357 kommuner eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen.
Det betyr samtidig at utviklingen i den enkelte hyttekommune kan være minst like interessant for hytteeieren som selve statsbudsjettet.
Ingen ny skatt på hytteutleie varslet
Regjeringens skatteforslag inneholder heller ingen større endring i beskatningen av vanlig utleie av egen fritidsbolig.
Dermed er det først og fremst strøm, formuesverdsettelse og de nye reglene ved arv og gave som skiller seg ut som de direkte hyttesakene i årets budsjettforslag.
Mer penger til kommunenes klima- og naturarbeid
Statsbudsjettet inneholder også tiltak som mer indirekte kan få betydning i hyttekommunene.
Regjeringen foreslår å slå sammen Natursats, Klimasats og tilskudd til klimatilpasning til én ny ordning på 133 millioner kroner. Kommunene skal få større frihet til å bruke pengene på lokale klima-, natur- og klimatilpasningstiltak.
Dette er ikke en egen hytteordning, men kan bli relevant i kommuner der utbygging av fritidsboliger, naturhensyn og klimatilpasning står høyt på dagsordenen.
Dette bør hytteeieren merke seg
Den største konkrete endringen i 2027-budsjettet er dermed enkel å få øye på: Norgespris på hytta foreslås økt fra 40 til 45 øre/kWh før avgifter.
På skattesiden er det nesten like interessant hva som ikke skjer. Den planlagte nye modellen for formuesverdsettelse av fritidsboliger er lagt bort, mens dagens sikkerhetsventil på maksimalt 30 prosent av dokumentert markedsverdi består.
For dem som skal overføre hytta til neste generasjon, er forslaget om salg innen ett år etter arv eller gave verdt å merke seg.
Og dokumentavgiften?
Den overlever enda et statsbudsjett – fortsatt med 2,5 prosent.
Sammendrag ved hjelp av KI
