Opphavet til vinterferieuken var å spare energi ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen?
Oppvarming av både skoler og boliger blir i hvert fall til dels stående på uansett om vi er der eller ikke. Skoler i dag har elektrisk oppvarming, mens de fleste hjem i hovedsak varmes opp med elektrisitet (85 %) og en ekstra touch av vedfyring (15 %).
Mange vinterferieeffekter er vanskelige å fange opp nøyaktig, for eksempel endringer i daglige rutiner, og mindre kø gjennom byen som igjen fører til mer effektiv transport. Det er imidlertid flere ting vi kan kvantifisere:
Energimessig tilsvarer en flytur for en familie på 4 tur-retur Mallorca et strømforbruk på ca. 2000 kWh. For de fleste boliger er dette mer enn det månedlige strømforbruket.
Hvis samme familie reiser fra Oslo til Hemsedal og hjem igjen, er tallet 80 kWh for et elektrisk kjøretøy, og noe mer for en forbrenningsmotor.
Når det gjelder CO2-utslipp er Mallorca-turen på ca. 2150 kg CO2 i direkte utslipp, mens rundturen til Hemsedal er på rundt 50 kg CO2-utslipp.
Vedfyring har ikke fossile CO2-utslipp. Vi kan likevel bruke telekomdataanalysen til å anslå hvor mye ved som går opp i flammer på norske hytter i vinterferien. Hytter varmes hovedsakelig opp med vedfyring (når man er der), og i løpet av uke 8 kommer vi til å brenne ca. 28 000 tonn ved i koselige hyttepeiser. Vedforbruket i hyttene er langt høyere enn i bolighus – når vi først er der.
Norsk hytteaktivitet topper seg i påske- og vinterferieukene. Ved å reise til fjells sparer du kanskje ikke energi, men du vil på den annen side bidra til en sårt tiltrengt «forurensningspause» i byområdene. Der har de slitt med høye luftforurensningsnivåer på grunn av vedfyring i noen måneder nå.
