– Lopper som sendes inn for identifisering, viser seg som regel nettopp å være fugleloppa Ceratophyllus gallinae). Den er brunsvart, 2-3 mm lang og sammentrykt fra sidene, slik at de seks beina synes å være festet på den ene siden av kroppen, sier Ottesen. Fuglelopper holder til i i tørre fuglereir, for eksempel i fuglekasser, under takskjegg og takstein, i veggventiler og forekommer over hele landet i reirene til mange fuglearter. Fugleloppa formerer seg om våren og har larver i reir med fugleunger. Den overvintrer som voksen loppe i fuglereiret. Neste vår, fra mars til juni, kryper loppene ut mot inngangen til reiret og står klare til å ta spranget over på en fuglevert. Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper vil angripe på beina. Katter får ofte lopper på seg og tar dem med inn i huset. Her kravler loppene av katten og kan angripe husets andre beboere, også mennesker.
