I vinter tok Anne Kjersti Kalvå sin første verdenscupseier og tre VM-medaljer: sølv på tremila og teamsprinten, samt gull på stafetten i Planica. Nå strutter 31-åringen av motivasjon, og legger lista skyhøyt: Gull på hjemmebane i Trondheim 2025.
– Alle idrettsutøvere drømmer om å oppleve et mesterskap på hjemmebane. Jeg er supermotivert. Jeg har veldig lyst til å stå på start og kjempe om VM-gull på hjemmebane. Jeg gleder meg helt sinnssykt, sier Kalvå.
Frykter Sverige og Tyskland
I vinter var svenskene sterke både i sprint og distanse. Det forventer Kalvå at de vil fortsette å være, både kommende sesong og framover.
– Jeg tipper at Ebba (Andersson) og Frida (Karlsson) blir harde å slå. I tillegg er det et par tyskere som er på vei opp og fram. Det er lenge til VM, så kanskje dukker det opp noen nye også, sier hun.
Nå er Kalvå i gang med å legge grunnlaget, og Trondheims-jenta er ikke i tvil: Høydetrening blir en nøkkelbrikke i oppkjøringen til VM i 2025.
Les også:
Anne Kjersti Kalvå om VM-sølvet: – Dette her er så stort
Saken fortsetter under
Høydetrening er avgjørende
Selv om kommende sesong er mesterskapsfri, og VM i Trondheim ikke arrangeres i høyden, legger Kalvå opp til et omfattende høydeopplegg.
Mens debatten om hvorvidt høydetrening har effekt raser i langrennsmiljøet, og herrenes elitelandslag heller ikke i år prioriterer høydeopphold, er Kalvå klokkeklar: Hun skal til høyden.
Les også: Nok en landslagsløper dropper høydeopphold
I likhet med Johannes Høsflot Klæbo har Kalvå har gode erfaringer med høydeopphold, og klokkertro på at høydetrening har en effekt.
– Jeg hever meg et hakk hver gang jeg er i høyden. Det gir helt klart positiv effekt på kapasiteten min, sier Kalvå.
Samtidig poengterer den reflekterte og målrettede 31-åringen at selve høyden bare er en av faktorene som gjør at høydeoppholdene fungerer så godt for henne.
– I tillegg (til høyden) tror jeg det er et annet element som slår positivt ut: Vi er veldig nøye på alt vi gjør i høyden, og passer på å være på plussiden. Det har nok også mye å si, sier Kalvå.
Saken fortsetter under
Slik blir Kalvås høyderegime
Fra nå og fram mot sesongåpningen på Beitostølen i november, skal Kalvå på flere høydeopphold. Planen er å kjøre disse på 1800 meters høyde i Italia. Den første blir i egen regi, de to neste med resten av landslaget.
– Jeg kommer til å gjennomføre tre høydesamlinger før sesongen braker løs. En på egen hånd i sommer, og to sammen med landslaget i høst. Hver samling blir på rundt tre uker, sier Kalvå.
Oppsettet med tre lengre høydeopphold i forkant av sesongstart, er helt i tråd med det høyderegime som Klæbo kjører og som det som Petter Northug brukte i forberedelsene til de sesongene han tok sine mesterskapsmedaljer.
Les også: Slik var Petter Northugs høydeopplegg
FAKTA: HØYDETRENING OG HØYDEEFFEKT
Dette skjer i høyden:
- Med økende høyde over havet synker luft- og oksygentrykket, slik at det blir mindre oksygen tilgjengelig for kroppen. I strandkanten er blodets oksygenmetning på 98-99 prosent, mens på 2000 meter over havet er forholdene slik at oksygenmetningen faller til cirka 85 prosent. Det reduserer prestasjonsevnen med mellom 7 og 10 prosent.
- Samtidig går pulsen opp, og kroppens evne til å kvitte seg med laktat ned når man oppholder seg i høyden. Derfor må man være ekstra nøye med restitusjon og intensitetsstyring i høyden, spesielt i starten av høydeopphold.
- Kroppen responderer på denne oksygenmangelen ved å produsere flere røde blodceller. Med økt nivå av røde blodceller (høyere relativt innhold av hemoglobin i blodet/høyere blodprosent) stiger det maksimale oksygenopptaket. (VO2max)*. VO2max er en begrensende faktor i langrenn og annen utholdenhetsidrett, så det å øke VO2max vil bidra til å heve prestasjonsevnen.
(Kilder: Olympiatoppen, snl.no)
Hvorfor reise på høydesamling?
Det er flere grunner til at utholdenhetsutøvere i årtier har benyttet seg av treningsperioder i høyden som en del av sine overordnede opplegg. Lengden, høyden og innholdet på slike opphold varierer imidlertid avhengig av formålet med oppholdet.
Vanlige formål med høydeopphold er blant annet:
- Å oppnå en fysiologisk høydeeffekt i form av økt blodvolum og økning i hemoglobinmassen i blodet, altså kroppens evne til å frakte oksygen rundt til musklene. Dette øker kroppens prestasjonsevne.
- Akklimatisering, altså å venne kroppen til å bo og prestere i høyden
- Teste hvordan kroppen responderer på ulike intensiteter på en spesifikk høyde, for eksempel i forbindelse med forberedelser til mesterskap som arrangeres i høyden.
- Få lagt ned en mengdetreningsperiode med ekstra nøye fokus på detaljer, intensitetsstyring og restitusjonsrutiner.
The post Anne Kjersti Kalvå avslører VM-planen appeared first on Langrenn.
